Hvordan automatiske mattingssystemer kan spare deg tid og penger

Foredlinger av daglige operasjoner med automatiske fiskefôrsystemer

Redusering av manuelt arbeid og tidsinvestering

Fuglfeir som endrar seg til automatiske matvaresystem gjer at det ikkje trengs meir arbeid, og det gjer at arbeidarane har meir tid til å gjera andre viktige ting i hagen. For store bedrifter med tusenvis av fuglar er det tre til fire timar kvar dag for å late fuglene eta, berre til å blande dei og fylle trøyana. På bedrifter som har automatisert bruk av maskiner, minkar behovet for arbeidskraft med halvparten. Dette tyder at arbeidstakaren bedøver evnerne til å ordne arbeidsoppgåver. I staden for å vere ute og gjere mat alle morgonen, kan personalen bruke tid på å sjekka om fuglen er frisk, justere temperaturen i koffet og kontrollere kvaliteten på vatnet. Dei fleste gardbrukarane som skiftar land, fortel at dei får vinning viss dei vurderer kostnadene og mengden med arbeidskraft som kjem ut av sunnare jord.

Sikre konsekvente fôrtider

Å halda fuglar på eit jevnt matplan er viktig for helsa deira og kor raskt dei veks. Når gardbrukarar nyttar automatiske matvarme, får dei betre kontroll over når maten går vekk, slik at alle hønene i ahu får næring samtidig. Studium viser at fuglar som et etter eit fast måltid, har ein tendens til å gå opp i vekt fortare og ha betre resultat enn fuglar som et tilfeldig gjennom dagen. Desse maskinane gjer at matlaging ikkje treng meir tydleggjord, noko som tyder at du ikkje treng å vente på nokon å hugse deg på å legge maten inn i bakken. Konsistensen gjer at produktionen aukar, og gardane blir sunnare, fordi alle får det dei treng utan å gå glipp av det. For alle som driv ein fjerkrævirksomheit, er det fornuftig å investere i desse automatiserte systemane, viss dei vil ha både friske fugler og gode avlinger på gården.

Betynksom kostnedssparing med automatiske fôresystemer

Minimering av fôrforspill og ressursbruk

Fugleprodusentar opplever store endringar takkar for automatiserte matsystem som reduserer bortfall og gjer betre bruk av ressursane. Desse maskinane leverer rett ut av mengda mat som ein må foreta særleg lite mat når du brukar dei, samanlikna med når du held fram med å mate fuglane for å få mat. Nokre studium viser at desse systemane kan minka avfall med rundt 25 prosent, som sjølvsagt sparer pengar på kassa og gjer verksemda meir jevn. Særleg for små bedrifter er det ein stor kostnad for å sjå at sparane blir halte. Og å bruka foder effektivt kan bidra til å redusere miljøbelastningen ved å produsera kylling. Når gårdar styrer mål, får dei større vinning utan å skada miljøet like mykje. Det er noko som er godt for alle som er involvert.

Redusering av arbeidskostnader og driftsavkastninger

Å setja pengar i automatmatar reduserer både lønnskostnader og dagleg kostnad for hønsebrukarar. Når gardbruket ikkje treng mange arbeidarar til å halda på matlagingane, kan dei bruke pengene deira på noko anna, som å forbedre anlegg eller kjøpe betre utstyr. Og all prosess er mjukare fordi det blir mindre avfall når maskinane er i stand til å fylle alle rullane. Sjølvsagt kostar det dei fleste å få dette systemet i stand, men dei fleste gardbrukarar opplever at sparane går inn raskt, og dei får tilbake investeringane i løpet av tre til fem år. Det er vanskelegare å finne arbeidarar i dag, så å starte med automatisk arbeid er ein nyttig måte å gjera det på. Dei som produserer kylling rapporterer at dei ikkje berre har spart pengar på lønningane, men at endå meir sannsyn for å få høgare lønnar, fordi produktionen har auka, er mindre sannsyn for å miste lønning.

Forbedring av kyllingehelse gjennom automatisert etteringsteknologi

Forebygging av sykdom med kontaminasjonfrie systemer

Når dei blir forderva, er det eit stort problem for fuglene, fordi dei kan få alle slags bakteriar og virus som fører til sjukdomar. Difor brukar mange automatiske matlagingar for å få mat. Maskinane leverer mat i avsegla beholdarar slik at skit, skadedyr og andre skitnar ikkje vert blandade inn. Forsking på mange gårder har funne at det å halda fôret reint gjennom rett lagring og levering reduserer sjukautbrotet blant kyllingflock med mykje. Rennlegare foder tyder sunnare fuglar, som sparer pengar når sjukdomar i motsatt fall ville utslett heile flokkar. Og dei automatiske matvarane eggar seg rett inn i moderne biologiske tryggleiksprotokollar fordi dei hindrar menneska i å manipulera matvarane. Mindre berøring tyder mindre sjanse for at arbeidarar ved ei utilsikt spreider bakteriar saman med den daglege rutene.

Fremme jevnt vekst og utvikling

Det er viktig at alle fuglane vekser seg like raskt når dei skal få mest mulig ut av alle disse. Når me automatiserer matlaging, får alle kaninar akkurat kva dei treng, når dei skal, og det hjelper dei alle til å utvikle seg. Studium viser at grupper av kyllingar som vart regelmessig mate gjennom desse systemane, trudde at dei vart raskere og kom raskere opp i vekt og omdannar maten til kroppsmass meir effektivt enn dei som vart oppdøyne utan hjelp av teknologi. Det som er fantastisk med moderne matlagingsanlegg er at dei er så fleksible. Landbrukarane kan programmere dei til å avdekke ulike kjøttbaserte matblandingar, alt etter om kyllinga er nyutfødt eller ikkje. Denne typen tilpassan tilnærming gjer at fuglar får rett mengd protein, vitaminar og mineraler i kvar stadie i livet deira, noko som til slutt vil øke veksten og lønnsomheten.

Velg det riktige automatiske matte-systemet for din gård

Nøkkeltrait ved effektive automatiske kyllingematteanlegg

Veljar du rett automatisk kyllingmating, er det ein stor forskjell når det gjeld å halda opp å matta fjerkrekjøtt. Landbrukarane bør først sjå på tre hovudtema: justerbare mattilstellingar slik at dei kan kontrollere mengda, kor lett det er å rengjøre matbøra, sidan hygiene er viktig, og om det vil halde seg gjennom daglig slitasje. Nokre moderne matlagere har ein nett-overvakingsteknologi som gjer at gardbrukarane kan sjå nøyaktig kva fuglane et over dagen. Denne typen informasjon hjelper til med å identifisera problem tidlegare og justera mengda mat etter behov for sunnare flokkar. Og til slutt har me automatiske funksjonsfunksjonar som oppfangar eller timers, som gjer at dei blir meir effektive i skogen. Dette er ein nyttig måte å gjera det på, og på sikt sparer det tid samtidig som det reduserer avfallet til eit minimum. Dette er noko som alle gardbrukarar ønskjer å oppnå i løpet av sesongane med mest trafikk.

Vurdering av alternativer for automatisk piggfodeanlegg

Når dei ser på ulike automatiske kjøttbearbetingslinjer for fjerkræ, må gardbrukarane verkeleg tenke på kva som fungerer best for drifta deira. Kapaciteten har mykje å seia for han, og det vil seie at systemet raskt kan utviklast saman med verksemda, og at det trengs vedlikehald over tid. Det er så mykje forskjellig mellom ulike typer fjerkræ at det som er til nytta for ein gård, kanskje ikkje er til nytte for ein annan. Produksjonsmål og tilgjengelege midlar bør òg vera leiar for desse avgjerdene. Landbrukarar som tek seg tid til å samanlikna merkar og modeller basert på faktiske resultatrapporter og miljøfaktorar, får vanlegvis betre resultat på vegen. Desse automatiserte systemane minkar faktisk manuelt arbeid og gjer at fôrane blir meir jevne mellom flokken. Og dei støttar moderne teknikkar for precision landbruk som blir stadig meir populære i bransjen.