Fordeler med broiler-hønsekur for storstilsproduksjon

Maksimere lagerdensitet med brøytekurkaker

Romoptimalisering i storstilt produksjon

Rymdehalda er viktig i alle høvesindustrien, og det er her kjøkehøgene skiner. Desse burane nyttar golvplassen betre og får fleire fuglar inn i det same rommet utan å trenga på grunnbehovet for mat og vatn. Ta ein kikk på desse mangeskala strukturane me ser no for tida. På ein gong kan det ligga rundt 100 kyllingar på ein kvadratmeter flats plass. Dette er langt meir enn dei gamle måtene å fjerne feitt frå baken. Tenk deg ein typisk husfugla på 12 meter breid og 100 meter lang. Med den tradisjonelle, kan det stå 15.000 hønse der. Men når du byttar til moderne bur, får du nesten 20 000 fuglar i ein bur. Matematikk er raskt og grei når du ser på mengda av reproduktive evner. Landbrukarar som oppgraderer til desse systemane, finn det ofte at dei kan øke produksjonen med over fire gonger utan å trengje meir av land eller bygning.

Bedre utnytting av plass forbedrar faktisk fleire viktige produksjonstilførsler, blant anna raskere vektøkning og lavere dødelege mellom kyllingar. Dei som sit i bur, held seg ikkje rundt så mykje som dei som sit fritt. Dei brukar mindre energi, og dei vekster fortare. Noen studium viser at desse burane i bur kan nå markedsvekten 12 prosent før dei som er utanfor. Det som eigentleg er verd å gjere pengar med, er kor effektivt feedet blir omdanna til kjøt når dei nyttar bur. Landbrukarane mistar mindre på sjukdomar som går raskt ut i det openberra miljøet der fuglane samlast konstant. For store husdyrbruk som held hundrevis eller tusenvis av fuglar kvar gong, er det ein enorm skilnad. Dei sparar ikkje berre plassen for å gjera ein jobb dei vil at kvar kvadratmeter skal vera meir til gjald for å få overskudd.

Sammenligning mellom kister og fri avl på gulv

Om du ser på kjøttetehuset for kjøttet og flatsamlinga, ser du kvifor tetthet er så viktig i dagens fjerkrækultur. Med bur kan gardbrukarane pakka fleire fuglar inn i same plass fordi kvar fugl har sitt eige rom. Dette gjer det lettare å halde ting reine og å ta vare på helseproblemer før dei spreisar seg over heile flokken. Men det er ein enorm konkurranse. Dei går rundt, og blir utsatt for skit, fuktighet og andre forurensingar som gjer det vanskelegare å kontrollere sjukdomar. Ein annan fordel med bursystem er fleksibiliteten deira. Landbrukarane justerer avstandene mellom dei på grunnlag av om hønene er unge eller nærleg markedsvikt, og skaper dermed forutsetningar for betre vekst over ulike utviklingsstadium.

Kagemiljø fører til betre resultat når det gjeld kor mykje hønsevekst og den generelle helsemetnaden deira. Broiler som vert halde i bur, går vanlegvis opp i vekt i ein stadigare takt og held seg generelt sunnare enn fuglar i fri løyve. Kvifor? Kvifor? Fordi, slik at bøndene har høve til å ta vare på maten dei får, er det vanskelegare å slette bakteriane, og dei hindrar ikkje bruken av medisinsk utstyr. Dei er heilt klare for å flytta, men dei har dei eigentlege opplysingane. Sykdom spreikar seg fortare mellom flokkar som er frie, og vekstfrekvensane kan variera wild mellom enkelte fuglar. Dei fleste som produserer fjerkrækjøt meiner at dei får styringa dei treng for å halde flokken frisk og samtidig maksimere produktiviteten.

Forbedret Fodereffektivitet i Gjerde Systemer

Rollen Av Automatisk Poultry Matingsutstyr

Automatiske feeders for fjerkræ som er sett inn i kjøttfjerder, har verkeleg endra måten bønder er effektive på å forvalta foder. Desse moderne systemane er komplette med tekniske løysingar som sikrer at alle kaniner får rett måltid på mat, reduserer etterspurnaden og får alle næringsstoffane dei treng. I følgje av markforsøk, ser gardbrukar som brukar desse automatiske matvarane mykje betre utfall når det gjeld omdanning av foder til faktisk vektøkning for fuglane. Ein gård rapporterte om å ha spart rundt 15% på kostnaden for foder etter å ha skift frå handmat til automatisering. Maskinane ordnar maten perfekt og set føderasjonane i jevne mellomrom slik at ingen mat går tapt. For store kommersielle verksemder med tusenvis av fuglar er denne typen presisjon heilt naudsynt for å kontrollere kostnadene for å halda fram med å oppfylle mark etterspurnaden.

Redusering av energiforbruk for raskere vekst

Gode matvarestyring i bur er meir enn berre eit resultat av effektiviteten. Det hjelper hønse å vokse fortare ved å kutta bort energi. Når me gir dei akkurat det dei treng, så øker veksten i kraft. Nokre forskingar viser at fuglar som vert halde i bur, har ei tendens til å gå opp i vekt betre enn fuglar som vert halde fritt når dei får mat av visse formel. Ta til dømes proteininnhaldið i fødet høgare nivå fører til betre muskelutvikling, og sidan fuglar i bur ikkje treng å gå rundt og leita etter mat, sparer dei energien som annars kunne gått til å bevege seg. På forsøksfeltet viser det seg at desse typane for å få hønse i buren deira rangerer seg fortare enn dei fleste andre, fordi dei får alle næringselementane sine rett der dei treng dei, utan å kasta bort tida på å lete etter restar. Dette fortel korleis ein blir trent på riktig matlaging for å få raskere, sunnare vekst i moderne framdriftsprosesser.

Sykdomsforebygging og renselighetsfordeler

Isolasjon fra avføringssmutninger

Kjøkkenhushald held hønse unna sitt eige skit, noko som gjer at sjukdomar raskt spreisar seg på husdyrfarmar. Når fuglar ikkje har kjøt det i avføring, blir det ikkje så lett å spreia smittstoffane, og flokken blir friskare. Undersøking publisert i veterinærjournalar viser at flokkar som blir oppdøyma i bur, har ein høgast sannsyn for å få mindre salmonella og influensa enn dei som får lov til å gå utanfor. Landbrukarane veit at dette skjer fordi dei kan reinsa burane regelmessig og hindra fuglar i å gå på avfall som dei sjølv har, som i så fall kan bli til eit fødekvar for bakteriar. Ein betre kontroll over reinleik gjer ein stor forskjell for å forhindra utbrot på alle gård.

God reinsing er det viktigaste når det gjeld å halda burane reine og hygieniske. Å støytte regelmessig av gjødsel og skrubba ut overflata med rett desinfeksjonsmiddel reduserer bakteriene som fører til sjukdomar. Når gardbrukarane held seg til desse grunnleggjande hygienepraksisane, held hønene deira seg generelt sunnare. Friske fuglar tyder betre vekst og færre sjuke dyr som treng behandling av dyrlæger. Dei fleste gårdar har funne ut at det er best for alle å ha regelmessige reinsetid. Reine anlegg fører til lykkelegare fuglar og høgare avkasting gjennom heile verksemda. Nokre operasjonar fortel at eggkvaliteten endrar seg etter at dei har sett på strengare sanitettiltak.

Innvirkning på reduksjonsrater for coccidiose

Fugl som vert halde i bur, viser i fleirtal færre tilfelle av koksidose saman med ulike andre parasitt som påverkar fuglar. Kokkidiose sjølv kjem frå Eimeria-parassittar og har ei tendens til å spreia seg raskt i hus som er bygd på golv, sidan kyllingekutt skaper ideelle omstende for at desse organismane kan mangla. Om du ser på data frå eigentlig gård, viser det seg at hønse som bur i bur, blir dårleg med denne sjukdomen mykje mindre enn dei som bur på utsida. Nokre forskingar tyder på at fuglar i bur har rundt 40 prosent mindre risiko for å få kokssidiose sammenlignet med dei som bur i tradisjonelle gulv. Dette er praktisk talt logisk fordi bur hindrar direkte kontakt mellom fuglar og forurenste avfall, noko som hjelper til med å halda infeksjonsfrekvensane nede i flokken.

Å kutta på kor mange sjukdomar det er blant fuglar, tyder ofte at ein skal kombinera vaksiner og medisiner med ein god bur. Kokkidiosevaksinen skiller seg ut som noko som fungerer veldig bra for å forbedre måten kyllingar kjempa mot infeksjonar på. Når bønder kombinerer regelmessige vaksinasjonsplanar i den daglege verksemda med solid vedlikehalingspraksis, ser dei ofte betre utfall når det gjeld å halda sykdommar på avstand. Denne tilnærminga verner ikkje berre om helsa til flokken, men hjelper òg til med å opprettholde konstant produksjonsnivå utan uventa fall i produksjonen.

Arbeidsforbruksoptimalisering gjennom automatisering

Foredring med automatiske fodeapparater for kyllinger

Automatiske kyllingmatere reduserer verkeleg arbeidskraft fordi dei sparer så mykje tid samanlikna med gamle, gamle matingsmetoder. For å gje mat manuelt treng ein masse arbeid til, som gjer at arbeidstakarane ikkje har meir tid til å eta. Dette gjer at budsjetta går tapt. Når gardbruket endrar på automatiske matvarme, treng dei fleste færre menneske på dekk for å gje mat. Desse maskinane leverer mat til hønene utan å mista mat eller matspilli, slik at fuglene alltid får det dei treng når dei treng det. Det er forskjellige typar mat. Dei går nedover, fordi dei har gravitasjon, og dei går nedover, fordi dei har ein matboks. Og dei går bortover, fordi dei har ein matboks. Fodret som vert brukt til å skjelve kan ikkje røystast over alt, sidan det berre aktiverast når fuglen vektar. Mange fjerkrækjøtnadsbedrifter fortel liknande historier etter å ha instalert automatiske matsystem, dei bruker mykje mindre tid på å mate, og den totale effektiviteten på gårda går opp i samsvar med kva som faktisk landbrukarar fortel i bransjforum og diskusjonar.

Maskinelle Gødningssystemer

System for håndtering av gjødsel som automatisert reduserer mengda arbeidskraft og gjer husdyrhalane tonedykkare. Då alt var gjort manuelt var det ein enkel jobb å fylle ut matsetnaden med mat, som tok for lang tid, krevde mykje arbeid og mangla mengder med effektivitet. Med automatisering av rudimentær teknologi bruker arbeidarane mykje mindre tid på å reinsa, samtidig som dei beheld alt som er reint nok for regelverket. Vi har sett at gårdar rapporterer om 40% mindre arbeidskraft sidan dei skifte til desse mekaniske systemane, som viser kor mykje betre dei fungerer i samanlikna med gamle, utskorne styresystem. Og det er òg miljøtråden som gjer at desse maskinane ikkje skal forurensast slik dei normalt forurensar omgivelser. Ein reinare verksemd tyder mindre lukt på landet, noko naboane vil gje dei, og dette stemmer overens med kva som blir ønsket om bærekraftig arbeid som ikkje er kostnadsinntekt.

Økonomisk analyse av oppdratt i kjerter

Førstegangsinvestering mot lange saktere besparelser

For fjerkræktar som vurderer å bytte til bur, er det viktig å vite kva dette betyr økonomisk. Dei første kostnadene for å flytta frå eit fritt labor til eit avhengig labor er heller ikkje smått. Landbrukarane treng pengar til å laga hagar, plassere dei ordentleg, og gjera endringar i bygningane dei treng. Men det finst òg hjelp der ute. Statstilskudd og ulike landbruksfinansieringsalternativ finst spesielt for å støtta mindre gårdar i løpet av denne omstillinga. Med fleire år viser det seg at det faktisk er fleire pengar som vert spara på desse kolet. Fuglar i kontrollerte rom plar å eta mindre, men likevel produsere like mykje, som reduserer gjaldet for fôr betydeleg. For utan å konsumera for mykje, kjem egg raskere når fuglar ikkje er stressade, og sjukdagane minkar fordi dei lever under reinare omstende. Om du ser på tal over ulike storleikar på ei jordbrukar, så fungerer bur generelt betre økonomisk. Dei fleste bransjeekspertar er samde om at sjølv om startkostnadene er store, så kjem lønningane raskt nok til å gjere det verdt å investere i for mesteparten av forretningsdrifta som vil ha ei bærekraftig vekst.

Skalering for kommersielle operasjoner

For kommersielle fjerkrekjestar har bursystem verkeleg fordelar når det gjeld å auke verksemd. Desse systemane er bygd i modul slik at bedrifter kan øke produksjonen utan å måtte stå overfor store auksjoner i kompleksitet eller kostnad. Når selskap investerar i avhus, får dei sjansen til å auke, sakte og greit, utan å ta vekk alt dei eig. Nye investorar som ønskjer å bryta seg inn i fjerkrækjøtindustrien finn dette særleg tiltalende fordi det gjev dei høve til å byrja lite og deretter utvidast gradvis medan dei framleis nyttar ressursane på ein god måte. Om vi ser på kva som skjer rundt industrien, så såg vi at mange verksemda som skifte til heimesystem, fekk ein kraftig auke i produksjon, saman med betre marknadsresultater. Det å vere i stand til å vekse utan å ofra kvalitet eller effektivitet er grunnen til at så mange framåtriktande bedrifter ser på å ta i bruk bur som eit kløft tiltak for alle som vil vere konkurransedyktige på sikt.