Hvordan sikre kvalitetskontroll i produksjon av fjerdyrligninger

Implementering av HACCP-prinsippene for kvalitet av kjøttfjerdedyr utstyr

Gjennomføring av omfattende fareanalyse

Ein grundig faralanalyse spelar ei sentral rolle for å opprettholde gode kvalitetsstandarder for utstyr til fjerkræ. Det handlar om å identifisera trugsmål, kjemiske fiendskapar og fysiske problem før dei vert problematiske. Ta for eksempel salmoneinfeksjon eller rester av reinseringskjemikalier etter reinlegging. Båe kan påvirke sikkerleiken på mat. Når me bruker rett metoden for risikovurdering, så er det betre å vite kva risiko me bør unngå enn å vite kva risiko vi bør unngå i samsvar med anbefalingane frå USDA. Det er òg viktig å få fram innspill frå alle som er involvert. Ved å snakke med leverandørane våre rett fram, og samarbeida med assistentene, får me eit fullstendig bilde av kva som skjer, viss me ser på planleggjepanel. Dette samarbeidet gir me grunnleggjande kjensle for å kunne utnytte visse datasettar for å evaluera tryggleiksutfall.

Opprettelse av kritiske kontrollpunkter i produksjonen

Å setja opp kritiske kontrollpunkter under produksjonen spelar ei viktig rolle for å halda utstyret til fjerkræ trygt. Dette er dei viktigaste punktane i prosessen der me kan kontrollere, stoppe eller fjerne potensielle farar, og i så fall minimere farene. Ta kjølesteppet etter rengjelling av utstyr til dømes dette fungerer ofte som ein CCP fordi det hindrar bakteriar i å vakse ukontrollert. Mange anlegg finn ut at det å teikne ut heile prosessflyten deira gjer det mykje lettere å identifisera desse CCPane. Når dei kartlegger alt grafisk, ser arbeidarane nøyaktig kvar problemet er og dei dokumenterer det på rett måte. Og ikkje gløym regelmessige kontroll over alle desse punktane. Utan stadig oppfølging vil ikkje planane bli oppfylt over tid.

Utvikling av korrektive handlinger

Å laga gode korrigeringstiltak spelar ei stor rolle for å halda utstyret til fjerkræ trygt og i bruk. Grundtanken bak desse planane er enkel nok: dei seier til personalen nøyaktig kva dei skal gjera når noko går utover normale område ved kritiske kontrollpunkter (dei viktige punktane der ting kan gå galt). Lat oss seia at eit apparat ikkje klarar reinleiksjekta under rutineinspektingar. I samsvar med vanleg praksis må arbeidarar reinsa alt som er forurenste og deretter testa det på nytt før dei set det i bruk att. Å halda fram med oppgjorda løysingar er ikkje berre vere papirarbeid det hjelper til å identifisera potensielle problem tidlegare og gir leiarane meir tilsyn med risikobjelka. Vi finn òg at det er ein stor forskjell i å halde fram med å trena. Produksjonsmannskapet vårt og spesialistarne våre på kvalitetsstyring får opplæring kvart andre månad slik at dei veit nøyaktig korleis dei skal håndtere hendingar, i staden for å måtte måtte vere i stand til å gjere dei til å avdekke uregelmessigheter.

Bruk av automatisering i utstyllingsproduksjon

Tilpasset overvåkningssystemer for produksjonslinjer

Produksjonslinjene undergår ei kraftig oppgradering takkar for eit overvåkingssystem i sanntid som bruker avanserte sensorar til å innhenta data kontinuerleg. Med desse sensorn kan fabrikkleiarane fylgje alt frå temperaturforskjeljingar til maskinprestasjon, slik at kvar produkt som kjem i produksjon oppfyller alle kvalitetsstandardane. Taljane i industrien underbygger dette, og det viser at fabrikkar som nyttar sanntidskontroll reduserer slita på materialer og uventa stengingar. Når selskapene først har ein slik prosess, vil dei identifisera kva del av datalet som vert kopiert, og dei vil gje gong på arbeidstakaren eller utstyret som trengs, slik at alle samanleiingar blir smidigare. Det beste med det? Arbeidarane kan justere prosessane deira kvart minuttar når dei ser at sensorn ikkje fungerer, slik at dei kan minka mengda feil på produktane og halte produksjonen konstant i løpet av ein shift. Kombinert med smarte sensorar og gode dataanalyseverktøy så er fabrikkan ikkje berre effektiv, dei dreiv nesten sjølve.

IoT-gitt kvalitetssikring i hønsekobesystemer

Driv inn ein Internett-enhet i ei hønselag for å halda styringa glatt og roleg ved å sjå kva som skjer rundt deg, og om alle apparatane fungerer. Sensarane samlar inn informasjon om endringar i temperatur, kor fuktig mat blir inn i, og når etningen startar å gå ned, slik at gardbrukarane kan gjera justeringar før det oppstår problemer. Nokre intelligente systemer bruker maskinlæring for å identifisera problem, før dei vert vanskelege å løyse. På ein gård var det for eksempel nokre veker før nokon såg at den automatiske dørene deira vart skrudd. Utrulege test viser at gardbrukar som nyttar denne tilknyttinga, har ein tendens til å sjå færre feil i utstyret sitt og generelt produserer egg og kjøtt av betre kvalitet. Det viktigaste er at denne teknikken gjer at bedrifta fungerer på ein optimal måte samtidig som du oppfyller alle strenge kvalitetsstandarder.

Prediktiv vedlikehold for automatiske fodemekanismer

Ved hjelp av prediktiv vedlikehald gjer det ein stor forskjell i å halda automatiske kyllingmatere i gang utan uventa stopp. Når gardbruket installerer ein programvare som sporer kor ofte maskinane blir brukt og oppdager potensielle problemer, så finst det ord på dei små problemane før dei blir store. Tallene fortel heilt klart at mesteparten av operasjonane gjer mindre tap og lønner betre fordi problemet blir oppdaga tidlegare enn det eigentleg er nok. Ta til dømes ein gård vi samarbeidde med i fjor som for eksempel har hatt ein reduksjon av driftsloftet med nesten 40 prosent etter at vi brukte denne typen system. Ekipabiletten varer lengre, fordi alle desse bidene treng ikkje å gå forbi målomåten. Fleire og fleire produsentar av fjerkrør byrjar å ta vare på denne smarte vedlikehalingsprosessen i staden for at dei ventar på at eit eller anna problem vil oppstå. Det endrar spelarten for folk som vil halde fram med å arbeide, og dei vil halte kostnadene mindre enn dei vil.

Korrosjonsmotstandende materialer for langlevert utstyr

Når me lager utstyr til fjerkræfarmar, er det viktig å velje materiale som er motstandsdyktige mot korrosjon dersom vi vil at ting skal vara lenge. Rostfritt stål skiller seg ut fordi det ikkje rustar lett, sjølv om det blir utsatt for fuktighet og syre som er vanleg i hønnehus. Det holder seg betre enn noko anna. Det behåller form og funksjon gjennom fleire år. Rapporter frå industrien viser at verktøy bygd med slike motstandsdyktige materialer held seg mykje lenger fram til dei treng erstatning, noko som med fleire år gjer at dei ikkje treng meir pengar til å laga dei. Ta rustfritt stål som døme. Det tåler desse strålande desinfeksjonsmidlane utan å bryte ned. Og det tåler ikkje noko straff frå dag til dag. Dette gjer det til eit go-to valg for mesteparten av dei alvorlege fjerkrekjøpene som er i leit etter både kortvarige behov og langvarige sparingar.

Stressetestprotokoller for store hønsekurhusstrukturer

Det er viktig å ha gode krav til stresstest når du skal sjå om store hønselag over tid vil halde seg. Dette er prøvene som gjer at det verkeleg utgjer ein skilnad, når det er sterk vind eller uvant temperatur. Målet er å sjå om materialet som vert vald og måten dei er bygd på klarar det naturen vil gje dei, dag etter dag. Når ein gjer desse testane, løyver ein stor oppmerksomhet på korleis vekta blir spreidd over ulike delar av koffet og kor fleksibelt visse materiale blir under press. Dette hjelper til med å avgjera om heile bygningen ikkje vil kollapse i stormar eller snøfall. Resultatet viser at det å tilføre meir kraft, viss det er naudsynt, gjer ein forskjell. Kyllingfarmar som vil ha noko som varer lenger og tryggar fuglane sine, vil gjerne ha desse sterkere laga, sjølv om dei kanskje koster meir i forskudd.

Nøyaktig ingeniørarbeid i komponenter for automatisk foder

Det er viktig å ha ein rik rik rik konstruert når ein skal laga pålitelege automatmatere til fjerkræ. Fabrikanter byggjer byggnadar på datamaskinar for å laga dei til rett noko slik at alle desse tinga klør seg og fungerer Detaljene gjer alle skilnaden i samlingsperioden og gjer at det ikkje går å kasta bort foder, samtidig som maten blir likt ut over heile flokken. Når selskap held seg til fastsette målar for presisjon i utstyr for fjerkræ, får dei produkt av betre kvalitet som går jevnare dag etter dag. Dette fører til sunnare fuglar og ein meir samanhengande produksjon på alle gård.

Overholdelse av reguleringer i kjøttfiskbransjen

Oppfyllelse av FSIS-standarder for kommersielt utstyr

Det er viktig for selskap som produserer utstyr til fjerkræ at dei oppfyller standardane som er sett av Food Safety and Inspection Service (FSIS). Desse retningslinjene viser i utgangspunktet kva som må gjerast for å halda fjerkrekostnadene trygge, av høy kvalitet og reine, noko som bidrar til å redusere forurensingsproblem. Når produsentar ikkje følgjer desse reglane, står dei overfor store problemer. Produksjonslinjene kunne gå ned, og dei kunne få lov til å betale dei høge bøtene, og det verste av alt var at verksemda deira vart sletta. Det er å læra deg å sjå føre seg ei audit, som gjer alle forskjellane. FSIS-inspektørane gjer det meste ved å kontrollere om dei er på veg. Selskapene bør gjere sine eigne interne kontroller regelmessig, trena arbeidstakarane på rett måte på kva som må skje med omsetjing, og halda gode register over alt dei gjer. Denne typen forberedingar økar sjansane for å bli ein gong gjennom gjennomgangsevalueringar.

Sertifiseringsprosesser for automatiserte kyllingesystemer

Å bli sertifisert for å drive automatisert fjerkræ betyr at du må gå gjennom ein haug av krav frå organisasjoner som NSF International og BSI. Det dei gjer er å verifisere at alle gjer det rette, samtidig som dei gjer tryggleiksarbeidet sitt. Dei minkar gradane på folk som gjer feil og dei gjer generelt meir for å få mest mulig ut av jobben kvar dag. Mange bedrifter som lykkes med å skaffa seg sertifikat snakkar om at dei har gjort det mykje betre i driften sin dag for dag, og har auka markavtreden sin. Ta til dømes ei gård der automatiske matvarme er blitt sett på etter kvart globale normer, og kundane byrja å kome tilbake meir og meir, fordi dei var sikre på kvar eggene deira kom frå. Ikkje om du held deg til reglane dei lagar, så er det grunn til å tru at alt vil gå greit. Overensstemmelse blir ein natur, og gardbruket nyttar alle desse nyare teknologiane fullstendig utan å bry seg om det.

Bærekraftig produksjonspraksis

Energiforekomlig produksjon av løsninger for kyllingehus

Når me ser på måtar å gjera ting meir grøne, er det fornuftig å fokusere på å spare energi helt frå start når me byggjer dei. Ein måte å byrja på er å bytte ut gamle maskiner mot maskiner som iverksetar ein energibesparing. Nokre gardbruk har byrja å installera solcellepaneler i anleggane sine òg, noko som gjer at bruken av regulær nettverk mindre. Ein annan smart ting er å forbetra kor mykje kjøkklekoppar held varmen inn eller ut. Bruker du plast til isolering av kjølesystem, så du kan halde temperaturen oppe i det rommet utan å bruke mykje energi til å kjøle opp eit apparat eller by på ventilatorane i dårleg veitarter.

Det er å sjå på det som skjer, ikkje å tenke på det. Mange bedrifter har rapportert store sparingar etter å ha skift til grønnare tilnærmingar. Ta til dømes eit produksjonsselskap som instalerte solcellepaneler på fabrikken sin ifjor. Dei såg at inntekten gjekk ned med 30 prosent kvart månad, pluss at grønnskogen gjekk like høgt. Når bedrifter utviklar slike energiløsningar er det naudsynt at dei sparer pengar, men dei gjer det også for å verdføre jorda. Det interessante er at nye materialer, utvikla særleg for bærekraftsmessige formål, også blir brukt. Desse materiala gjer ikkje noko for kvarandre og dei er ikkje dårleg for miljøet, noko som tyder at produsentarane kan forbedre ytelsene ved å redusere avfallet.

Avfallsreduksjonsstrategier i produsentavling

Å kutta avfall er eit viktig emne når me gjer automatiske kjøkmeisar, og det finst nokre gode metoder som fungerar. Legg merkje til at selskapsmotorar når dei skal bevege seg gjennom produktane, kan skåna kva dei driv med, og dermed spare for material. Mange produsentar resirkulerer òg restar av deler frå produksjonsrundar og endrar om til biologisk nedbrytbare komponenter kvar det er mogleg. Dette skaper ein linje som fører til at materialet blir brukt på nytt i staden for at det vert slept på land, noko som er både miljømessig og økonomisk fornuftig for ei av dei dyrkjer som held seg til kostnadene.

Når selskap resirkulerer og nyttar materiale, minkar dei avfall betydeleg. Ta f.eks. husdyrbransjen - mange bedrifter der har gjort store framsteg med å kutta avfallshava sine. Talane frå industrien viser at nokre bedrifter klarte å kutta avfallet med rundt 40 prosent. Korleis kan det vera? Dei lyt kreative handlingar til gjenvinning og omdanning slik at dei kan få mindre matvarer i tillegg. Det er to fordelar: det er betre for jorda, men det er òg økonomisk å vere sikker, fordi det gjer arbeidet til dagleg vere roligere. Då fleire fjerkrækprodusentar tek alvorleg i å redusere avfallet, er det andre i ulike bransjer som byrjar å ta til seg dette. Det som funkar i ein bransje, finn ofte vegen til andre bransjer til slutt, og det hjelper produsentar overalt med å utvikle reint produksjonshandel utan å gå på konkurs.